
Den lille skrev lapper med bokstaver og navn, puttet dem i plastposer og bokser, tapet og laget billetter. En pose med lapp med onkelens navn la han nederst i trappa. Tålmodig ventet han halvtime etter halvtime på at onkelen skulle stå opp. Den gode onkel var oppmerksom og fant posen sin, betalte billett og fikk en pose med en eplebåt. Så kunne porten åpnes og onkel fikk tre inn ..... Det samme gjentok seg da onkelens kjæreste kom opp ...

- Jeg vil ha pannekaker med blåbær, sa han.
- Klart det, svarte jeg.
3 kommentarer:
Det er en oppfinnsom gutt det der :-) Ikke mangel på fantasi!
Klem, I.
Ja, jeg må si jeg likte ideen hans med at alle var nødt til å ta imot en pose med penger før de fikk lov til å spise...:)
s
Tenk om det var sånn på restauranter .... ;-)
Legg inn en kommentar