Mamma forsynte oss etterkommere med heimstrikka ullklær; gjerne strikka på Knittax'n.
Gode plagg varer evig og går i arv.
Den brune ullbuksa som mamma strikka til eldstesønnen vår på slutten av 70-tallet, var utslitt i foten; hadde store hull under hælen. Jeg klipte av føttene, plukka opp maskene og strikka vrangband i lysegrønn babyull som jeg fant i skapet. Jeg felte totalt åtte masker over to omganger rettstrikk. Resten strikka jeg en rett og en vrang.
Nu skal jeg ta med buksa til Tromsø slik at den kan brukes av den minste gullungen.
Ekstra artig er det at buksa er merka med lapp med navnet til gullungen sin pappa, - fra den tida han gikk i barnehage.
3 kommentarer:
Jeg blir så nostalgisk. Sånne strikkebukser ble mine to barn forsynt med fra både farmora og mormora. Begge strikket på Knittax. Flotte strikkejakker og bukser. Jeg var en ivrig låner, og kan huske at et av mine eksperimenter førte til at en fot ble strikket rettveien, og den andre pekte bakover! Kjempelurt, det du har gjort, for å sikre gjenbruken :)
Så koselig. Håper dere koser dere der nord. Jeg var og kjente på den ene av de to røde dørene i går - ingen hjemme. Det må være noe feil med informasjonskoblingen i toppetasjen min, den virker bare delvis!
Hei!No kom æ inn til deg!!
Via en gammel kommentar hos meg...
Jeg har nemlig kommet til en beskjed om at jeg måtte ha spesiell tillatelse for å entre bloggen din, men nå setter jeg deg på blogglista så du ikke skal bli borte igjen!
Kjempenostalgisk ullbukse!
Håper du fant ut hvem som ville erte dere med å gjemme skoene...
Legg inn en kommentar