Jeg lurer på hva dyra tenker når de bare står/ligger stille på brua og seeer på oss som venter på å komme over?
Noen av dyra var svært sosiale, og ville gjerne hilse på. Som liten var det en del av mine oppgaver å jage kyrne ut i marka, og hente dem heim igjen til kvelds. Hadde jeg en kvist eller en pinne i neven følte jeg meg ikke lenger alene med de store dyra.
Vi hadde med to fiskestenger. Min nye stang ble innviet! Den ga oss fire ørreter. Etter ønske fra de to yngste stekte vi dem til kvelds og spiste dem på rundstykker. Det ble en smak til fem personer. Nydelig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar