Til Snytindhytta

Det tok oss vel seks timer, fire matpauser og flere liter svette å komme fram til hytta. Skyene var få og sola stekte. På turen oppover traff vi ei dame med et barnebarn på ti år som var på vei til samme bestemmelsessted som oss, og to ungdommer som var på tur ned. Ingen sauer eller andre firbente. Stille var det.

Det var bratt stigning på slutten av turen. Totalt vel 500 meter. Da trengs det sikringskost: havregrøt med rosiner. Kaffe til mannen og te til meg.

Rett over fiskestengene våre ser vi møyene til Møysalen (det flate platået til høyre). Møysalen er Vesterålens høyeste fjell, 1262 moh.

Det var totalt ti personer som sov i hovedhytta og sikringshytta den natta vi var der. Ei dame kom ned fra en topptind-tur klokka halv tolv om natta, og to andre kom inn klokka 0330. - Det er bare så fantastisk at vi kan gå tur i fjellet i midnattsol i hele to måneder!

Vi prøvde fiskelykka i vannet ved hytta. På de fire første kastene ble det napp med en gang!! Med mi nye fiskestang!!!

Vi regnet med - som naturlig er - å bruke kortere tid heimover. Men der tok vi skammelig feil! Nesten seks timer. Det var årets varmeste dag her hos oss; så det var kjempetungt for lille meg som ikke er så glad i varmen og utrent på å gå lange turer med sekk.

Selv Kvikk lunsjen syntes det var for varmt ....


Til Møysalen kommer jeg aldri (for langt og for "luftig"). Til Snytindhytta kom jeg! Jeg valgte det sjøl, og jeg gikk for egen maskin både oppover og nedover. Jippi!!!

Ørretene hadde vi med oss i sekken heimover, og stekte til kvelds. Uten rundstykker denne gangen, - med potetsalat og brokkoli! Nam nam ....