For ei tid siden sjekket vi hvordan det sto til i vårt potetland. Det var smått det vi fant; og glemte nesten hele greia.
I dag var det tid for ny "test". Enormt store poteter!! En potet veide 304 gram!! Det førte til at det meste ble tatt opp i dag. Ikke alt var like stort.
Noen få kåler lot vi stå igjen slik av de små som var med å sette poteter, kan få oppleve innhøstinga. Kanskje de kommer innom i helga (når vi er bortreist)?
Vissent løv på marka. Vakre og fargerike blomkarser. I år skal jeg også ta vare på frøene, og til neste år skal jeg ikke så i isbokser, men direkte i blomsterkassene!!
3 kommentarer:
Potetbildet er slik at jeg formelig kjenner småsteinene knaske mellom tennene - det kalles barnedomsminner! (sikkert ikke alt som ble like godt skyllet under slangen).
Og: min blomkarse ble så gul i bladene i år - hva har du gjort for å få den så fin? For ordens skyld - jeg har vannet;-) I tillegg er jeg blitt frarådet å gjøsle den, da skulle det visstnok bli mest bare bladverk...
O
Potetbildet mante fram barndomsminner hos meg også. Med ett mål tomt dyrka vi likevel nok til årets forbruk, og vel så det. Å sette og ta opp potet var ganske allright, men fri og bevare meg luking av arve,- TO ganger i løpet av sommeren! OG, masse saftig arve. Vi dyrka "Snarvekst"(her jeg bor i mitt voksne liv kalles det tidligpotet), Gulløye, Mandel og Svenske. Svenske vet jeg ikke hva var, den hadde skap som mandel, var mindre og mørk lilla spettet inni. Særlig god var den ikke. Etter at vi hadde tatt opp poteten, spiste vi mye "potetpurre", mor mi vaska all små(bittesmå også)Gulløye, kokte den med skallet på, og malte den på kjøttkvern-med handemakt. Kokt opp med melk, salt og pepper smakte det godt, husker jeg. Det var viktig å spise den først, før skallet forandret konsistens.
Alle naboene hadde stor eller liten potetåker(i min barndom kalte vi det potetland), og under/etter potetopptakinga var en populær "sport" å kaste semora i håp om å treffe blink på noen. Den satte sitt preg der den traff uten å skade.
Haugene med potetkål egna seg også godt når vi lekte "gjøm og leik" i mørke høstkvelder.
f
O
Mine blomkarser får også gule blader etter hvert. De plukker jeg bare bort, og tenker 'ja, ja ...'. Er det hull i bladene også? I så fall har er det kanskje utøy på, og det er muligens en sammenheng? I år gjødslet jeg godt, for jeg har fått motstridende råd. Bladene ble store, men det ble jammen blomstene også!
F
Takk for artig kommentar! Den mora di kan du skrive bok om! Og jeg vil ha et eksemplar!
Legg inn en kommentar