Ei eldre dame jeg kjenner godt, har forsynt familien vår med heimstrikka lester gjennom mange, mange år. Ei tid var det populært med russelester. De var gode å ha på, men etter hvert ble hullene under store! På dette bilde er det ikke vanskelig å se at de blå sokkene er reparert noen ganger ..... Når de ble alt for mye slitt, klippet hun av foten og strikket ny. Da hun dro heim fra besøk hos i forrige veke, tok hun med seg de parene som ikke ble ferdigstoppet her og de parene som skulle få ny fot.
Det er godt det fins gamle damer som liker å hjelpe oss unge (!?), travle mennesker!!
Men jeg vil bare ha sagt ..... jeg kan også stoppe lester! :)
6 kommentarer:
Ja, du er ustoppelig.......
..og hvem skal så du hjelpe..? Jeg har lært at man må kunne noe om hjelpekunsten for å kunne hjelpe (Søren Kierkegaard). Så jeg hjelper ingen!!!! Jeg fikk ikke flytte hjemmefra før jeg hadde lært å stoppe og har nok måttet gjøre det selv. Det gleder mitt hjerte at du ikke bare kaster, men reparerer og strikker på, uansett hvem som gjør det (for deg).
Der var du igjen, hyggelig ;-)
Så glad jeg er over å se at dere leser og kommenterer!! Takk!
Interessant at tema reparasjon kom opp akkura nå. For det første har jeg to par "russesokker"- med hull, liggende. De er jo så fine under også, at jeg har ikke hatt hjerte til å stoppe dem slik mor mi også lærte meg. (Vi måtte forresten også lære å maske sammen strikkaplagg skikkelig før hun ga seg og det er jeg glad for idag.)Og for det andre leste jeg i Sunnmørsposte igår om ei dame som reiser landet rundt og lærer folk å lappe og stoppe. En ny trend, må vite, og lappinga og stoppinga skal helst vises godt og være iderik. Vitsen er at det SKAL vises at en bruker ting så lenge det er mulig. -Jeg har alltid prøvd å skjule reparasjonene, nå kan jeg stoppe russesokkene som jeg vil! f
f
Artig! Ta med de stoppa russelestene når du kommer nordover, så får jeg se ;-)
Legg inn en kommentar