På et slektstreff for et par år siden fikk vi servert boknafisk og byggrynskrem, - laget av Lofotkokken himself, Mareno Storeide. Den desserten var noe av det beste jeg har smak. Sausen som var til, var bare excellent! Siden den gangen har jeg tenkt byggryn, byggryn, byggryn ...
For fjorten dager siden serverte min svigerinne suppe av byggryn (etter skreimølje).
Sånn var det at jeg bestemte meg for å overraske våre gjester i går :-)
Gjett om de ble fornøyde? .... "har ikke spist sånn suppe siden jeg var liten!"
7 kommentarer:
Veldig interessant for en søring med disse innblikkene i nordnorsk mattradisjon. Skrei og mølje og boknafisk og slikt er mest rare ord uten smaksassosiasjoner for min del. Og kokt sild! Eksotisk!
Jeg kan mye mer om italiensk mat enn om nordnorsk. Ikke bra. Men veldig bra at den lokale og langsomme og tradisjonelle maten kommer tilbake. Og viktig å lære opp ungdommen, både til å like og å lage - det handler jo om historien og kulturarven vår.
Hyggelig at du har meg på blogglista di :-)
Jeg drømte at jeg smakte på suppa! :D
Klem I.
Ta deg en tur, så kan vi ha et lite suppekurs.. Det er så godt at..
Det ligger noe til deg i bloggen min!
Du kjære I, hvordan smakte suppa? ;-)
rags
Italiensk mat kan jeg ikke særlig mye om. Det er langt til Italia ;-) Ikke så langt fra der du bor :-)
Begge gutta våre er vante med fisk i forskjellige varianter, så det liker de godt. Kokkelere kan de også. Nå tror jeg til og med at den yngste kan renske skreilever etter at han så sin far i aksjon for fjorten dager siden.
Suppa smakte solbærsaft, tror jeg.
:-)
Kjære I, da var det nok ikke mi suppe du smakte på for i den var det blåbærsaft :-)
Legg inn en kommentar