Jeg var midt i en meditasjon da det ringte på døra. Et kort øyeblikk vurderte jeg om jeg skulle slippe noen inn. Om jeg hadde bestemt meg for å la være, ville jeg fått besøk likevel :-D
Heldige meg - eller heldiggris - som ei venninne av meg pleier å si om seg sjøl. Det ble ei nydelig stund med lillepia og pappaen hennes! Prat, sang og kos. Det ble balanse i kroppen min, roen senket seg. Takk!
Til å begynne med var hun veldig skeptisk til dukka. Betraktet ho lenge .... Etter hvert stakk hun fingrene i øynene og kjente på håret.
Kan noen hjelpe meg med å huske om denne dukka ble kjøpt til pappaen hennes da han var liten?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar