Jeg vet hvor du er og var der selv natt til den 26. mai 1988 i hele fem timer. Jeg var på stor mottagelse på Store Norske, på museumsbesøk, på butikken, og rundt omkring med buss. Kjempespennende! Kos dere!
Håhå! Jeg har også vært der, en gang i januar på jazzfestival, det var storslagent og skremmende! Svart og kaldt og stille og rått og ulidelig vakkert. Nær døden. Ser fantastisk ut nå, med alt det blanke lyset.
Du fikk en liten smak den gang i 88, steinkjerringa. Mye har skjedd siden da, så det er vel på tide å planlegge en ny tur ... Så i avisen i nylig at det er to ledige plasser i slutten av juni, en tur som Frivilligsentralen arrangerer.
rags! Jazzfestival i januar! Fantastisk! Hva var det som var skremmende? Var det nordlys og måneskinn slik at du kunne se noe av fjellene og isen?
Å - du vet, søringa på tur. Byfolk på vidda. Vi tåler ikke sånt så godt. Tror det mest var mørket, at det ikke var noen forskjell på dag og natt, holdepunktene forsvant liksom, det var så utrolig stort og kaldt og stille og jeg så veldig, veldig liten. Fjellene var der, i et svakt blått lys, måne og nordlys også, men mest husker jeg at det var stappmørkt. Et slags urmørke. Nider og norder. Helveg. Vi spilte eventyrforestilling for alle Svalbards barnehagebarn, det var veldig hyggelig. Ellers var det skummelt! Men jeg skulle gjerne reise tilbake. Kos deg!
4 kommentarer:
Jeg vet hvor du er og var der selv natt til den 26. mai 1988 i hele fem timer. Jeg var på stor mottagelse på Store Norske, på museumsbesøk, på butikken, og rundt omkring med buss. Kjempespennende! Kos dere!
Håhå! Jeg har også vært der, en gang i januar på jazzfestival, det var storslagent og skremmende! Svart og kaldt og stille og rått og ulidelig vakkert. Nær døden. Ser fantastisk ut nå, med alt det blanke lyset.
Du fikk en liten smak den gang i 88, steinkjerringa. Mye har skjedd siden da, så det er vel på tide å planlegge en ny tur ... Så i avisen i nylig at det er to ledige plasser i slutten av juni, en tur som Frivilligsentralen arrangerer.
rags! Jazzfestival i januar! Fantastisk! Hva var det som var skremmende? Var det nordlys og måneskinn slik at du kunne se noe av fjellene og isen?
Å - du vet, søringa på tur. Byfolk på vidda. Vi tåler ikke sånt så godt.
Tror det mest var mørket, at det ikke var noen forskjell på dag og natt, holdepunktene forsvant liksom, det var så utrolig stort og kaldt og stille og jeg så veldig, veldig liten. Fjellene var der, i et svakt blått lys, måne og nordlys også, men mest husker jeg at det var stappmørkt. Et slags urmørke. Nider og norder. Helveg.
Vi spilte eventyrforestilling for alle Svalbards barnehagebarn, det var veldig hyggelig. Ellers var det skummelt! Men jeg skulle gjerne reise tilbake. Kos deg!
Legg inn en kommentar