Det er merkelig hvordan man før sommerferien har tanker og forhåpninger om alt man har lyst å gjøre i løpet av de korte sommerukene. Sånn blir det når man ikke klarer å leve helt i nuet, men litt i framtida (og for så vidt også i fortida ...). På vei heim fra hytta søndag kastet jeg fram tanken om å dra på fisketur tirsdag, vi to som har levd ei stund og de to unge som snart drar lenger sør for å fortsette studiene.
Alle var enige! Og det ble en sjelden god og opplevelsesrik stund ved vannene i nabokommunen. Naturen, fuglene og dyrene, og ikke å forglemme ørretene gjorde kvelden ekstra god. Innenfor porten gikk tre hester på beite. Ei ørn kretset over oss, den var nok på jakt etter en godbit. Ei svane fløy forbi. Kanskje det var litt regn i lufta, for en stor og en pitteliten svart snegl var kommet fram i dagen. Og på nedturen fanget sønnen frosken.
Mens vi hadde kaffepause i vannkanten kom jammen denne minken forbi. Den for fort, men jeg fikk da et noe uklart bilde.
Sola forsvant bakom noen fjell, men kom fram igjen og da var fjellene røde.
Da vi gikk ned, fulgte hestene med til porten. De ble kanskje skuffet siden de verken fikk slippe ut gjennom porten eller fikk en godbit. Men klapp på snuten ble det.Alle vi fire var enige om at det hadde vært en strålende kveld. Vi klarte å se det store i de små ting og glede oss over det.
- Nå glemte jeg nesten helt å fortelle om da jeg pluselig så en grønn dubb "svømme" forbi i relativt stor fart. Er det folk her? Ser jeg syner? Hmmm .....
Det viste seg å være dubben med fisk på snøret som sønnen mistet litt tidligere på kvelden da snøret sleites. Fisken svømte nå under en stein slik at dubben satte seg fast. Dermed fikk vi tatt den på land (se øverst bilde)! *jubel*
4 kommentarer:
Så herlig! Og det flotte lyset. Jeg kjørte 16 mil natt til fredag - fra flyplass og hjem. Da var lyset så vakkert og stillheten så stor at jeg ikke engang klarte å ta bilder. Visste at det lille kameraet jeg hadde i sekken ikke på noen måte kunne yte rettferdighet til det jeg faktisk så, og klarte å slå meg til ro med at dette får jeg bare nyte og minnes!
Flott tur som må gjentas :-)
Hilsen I
For en fabelaktig historie om den dubben og fisken. Og Nord-norske fjell i rød kveldssol - man kan bli religiøs med mindre.
Det blir nå spennende å høre hva dere gjør med vepsebolet. Vi hadde en forferdelig vepsesommer her i Tromsø for 6 år siden. Jeg tror vi bare måtte lære oss å leve sammen med dem, for de var absolutt over alt. En gang ble jeg forfulgt av en skikkelig pågående da jeg var på tur til jobben. Jeg var passe redd, og gjorde de mest finurlige krumsprinbg og unnamanøvrer. Alle bilistene som passerte, kikka rart på meg, for de så selvfølgelig ikke vepsen. I dag var det forresten ei diger svart flue som forfulgte meg lenge på fjellet. Så jeg begynenr jo å lurer på om jeg tiltrekker meg sånne beist. Form ikke å snakke om myggen - de som er i nærheten av meg behøver aldri bruke myggmiddel, for all mygga flokker seg om meg. Uff, nå gruer jeg meg til å begynne på jobb i morra, så lenge været er så fabelaktig. ;)
Hehe, jeg kan se deg for meg den gangen vepsen forfulgte deg!
Enkelte mennesker er ekstra tiltrekkende på insekter. Og enkelte er særs redde disse små vesnene. Jeg opplevde at en bestemt type solfaktor tiltrakk svartfluene, noe min mann var glad for fordi han hadde ikke smurt seg :-( Jaja -
Jeg synes vi alle her nord skulle hatt redusert arbeidstid når været er slik som nå. Eller fleksitid.
Legg inn en kommentar