Det startet 11. mars. Guttene var på besøk, og de sådde noen solsikkefrø i små krukker som jeg plasserte i et lite drivhus i vinduskarmen. Jeg tenkte at det var nok i tidligste laget å så, for det ville ennu gå noen måneder før temperaturen var blitt så pass høy at vi kunne sette dem ut.
Det gikk ikke mange dagene før det spirte.
Jeg beholdt to planter som fikk varme seg i stuevinduet vårt over lengre tid. Nå er de satt i krukker i hagen, plassert ved store, skeive bjørkestammer og festet til stammen med borrelås. Den ene blomsten har sprunget ut. Den er veldig liten, og bladene det samme. Men den lyser, og nabodama har lagt merke til den!!! Jeg betrakter den hver dag, og er strålende fornøyd!!! Det skal ikke mer til .....
Jeg ga dem større krukker og plasserte dem på et brett i stuevinduet. En eller annen gang sent i mai eller tidlig i juni ble de fleste krukkene kjørt til guttenes bolig, og satt i jorda utenfor lekehytta deres. Noen lange strengler knakk under arbeidet, de andre tålte ikke de kalde nettene.
Skal tro om guttene får anledning til å komme på besøk og betrakte vidunderet før de drar på ferie .....
4 kommentarer:
Fantastisk flott solsikke! Mine fuglefrø solsikker ville ikke spire i år. Var de for gamle, tro?
Takk for hyggelige kommentarer! Klart du kan få anbefalinger fra meg mht. Nord-Troms. Har bare ikke bestemt meg ennå for om jeg skal lage anbefalingene som innlegg, eller om du skal få det på mail.
Ja, det ligger mye lykke i å følge prosessen fra frø er plantet til blomsten har sprunget ut (eller til man kan ta opp sine første nypoteter). Glade forventninger og enkle gleder. Viktig. Jeg synes det er en nydelig tradisjon du har innført med å plante et tre for hvert av dine barnebarn. En god helg til deg!
Takk, dåkker to!
God helg! Det blir ferske reker og hvitvin i kveld. Kjæm dåkker?
Så fin! Solsikker har jeg aldri fått helt teken på. I sommer var det like før jeg falt for fristelsen til å kjøpe "en ferdig utgave" på gartneriet. "Blåsterhollet" jeg bor i tatt i betrakning, er jeg glad jeg motsto fristelsen. For her er det så vidt lobelian klamrer seg fast nedi pottene!
Legg inn en kommentar