4. juni 2010

Hva er mest stas?


Å være størst og få ny sykkel? Eller være minst og klare å springe like fort som broren sykler?

3 kommentarer:

Strikkebesta sa...

Nydeleg bilete! Trur nok minstemann har evnen til å fryde seg over storebror sin flotte sykkel, ja:)
Ønskjer deg ei god helg.

oddi sa...

Dette er nok like stor stas for begge. Og jeg husker følelsen av å springe raskt i småsko på bare veier - det var neste som å fly! Likeså husker jeg den første tida på sykkel... STOR sykkel, støttehjul var nok ikke oppfunnet, iallefall ikke her hos oss, og marka var ujevn så det holdt. Det ga definitivt IKKE flyvefølelsen!

Anonym sa...

Begge deler, tenker jeg. Og aller mest stas er det vel å ha en bestemor som SER og som tar bilder. :)