Ved veien sto et skilt.
Vi sprang oppover en sti, og ved et vann dukket dette lille huset opp.
Vi fant mer. En gamme.
Inni var en bålplass.
Denne fine plassen fant vi i Gildeskål kommune, langt kystriksveien i Nordland.
Hvis du ikke har kjørt denne vakre strekninga, anbefaler jeg deg å ta en tur. Du kan kjøre eller sykle. Mange ferger, - og vakker natur.
4 kommentarer:
En bit av Norge som jeg har til gode å utforske - og nå kan jeg angre, ser jeg. Får se hva sommeren byr på, ut på ræk skal vi uansett, og da kan vi ta en annen vei heim, hvis tida rekker til...
Vi har dessverre aldri kjørt kystriksvegen... Kanskje i sommer?
Idylliske motiv og bilder + fin tekst!
Å, det finnes så mye å glede seg over i våres mangfoldige omgivelser. En miks av naturens egen uovertrufne arkitektur og menneskers kreativitet.
Den kystriksveien må vi visst finne ut av. Har kjørt Nordland på langs noen ganger gjennom livet, men det har liksom aldri vært diskusjoner om alternative ruter. :)
Det blei Kystriksvegen på oss også i
sommer, eller ihvertfall en del av den. Jeg hadde faktisk glømt dette blogginnlegget ditt da det vesle huset ved tjernet plutselig dukka opp for oss, mens vi leita etter "den glömda staden." En fantastisk idyll! Virkelig en perle!
Legg inn en kommentar