Hver gang jeg har vært bortreist og flyr nordover igjen i klarvær, kjenner jeg på denne spesielle følelsen. Så vakker naturen er! Bratte, spisse fjelltopper; avrundene, turvennlige heier; litt snø på de høyeste toppene; fiskevann mellom fjellene; grå og rosa skydotter; stille, stille hav ... Bussturen fra flyplassen og heim tar en time og tre kvarter; tid nok til å fortsette å drømme og nyte. Det er aldri så vakkert som når jeg kommer heim igjen etter noen dager borte.
Sånn var det i går da jeg kom sørfra. Roen senket seg, og jeg tenkte at det er her jeg hører til.
I bagasjen hadde jeg med en liten vev som jeg fikk av søster mi. Kanskje noen små barnebarn vil bruke den?
6 kommentarer:
En sånn vev hadde jeg når jeg var lita :-) I.
Hadde du? :) Du har vel tatt vare på alle produktene du laget? klem
Jeg har også hatt en slik vev i hus, som sønnene brukte. Kanskje den fortsatt befinner seg på loftet? Kan i alle fall ikke huske at jeg har kastet den.
At utlendinger er begeistret for norsk natur, er forståelig. Vi bor i et vakkert land, selv om det til tider er litt for kaldt for meg.
Ønsker deg fortsatt en fin uke!
Å ja, den følelsen av hjem, kjære hjem, den kjenner jeg på jeg også. Jeg synes sånn generelt at jeg er heldig som får lov til å bo i et godt og vakkert og fredelig land som Norge. Og at jeg i tillegg er usannsynlig heldig som får lov til å bo her i vårt vakre Nord-Norge. Det er bonusen. Det er nesten som om sansene skjerpes og gleden over natur og skiftende årstider øker jo eldre jeg blir.
Her har vi allerede gjort unna to fårikål-runder. Og har konkludert med at bogen fra lammet er det beste kjøttet å bruke i fårikålen. Den 22. skal vi ha fårikålfest på jobben, så da bør jeg være forsynt for i høst.
Små barnebarn vil prøve (jeg har ikke spurt dem, men de vil...)
Det er bra, Kirsten ;)
Legg inn en kommentar