Da jeg fikk sybord på loftet, ble det trangt om plassen. Tre kommoder tett inntil ble i meste laget! Den grønne kjøpte vi da vi ventet vårt første barn. Den ble plassert ved sida av stellebordet (=kjøkkenbordet) i den lille loftsleiligheta vi leide hos ho Gina. I skuffene la vi pent sammenbrettede, heimsydde bleier i to størrelser, vaskekluter med hvit kant (til ansiktet) og med svart kant (til rumpa), brillebukser, nystrøkne små skjorter med og uten blondekant ...
Da gutten ble litt større, koste han seg med å rote til det foreldrene hans hadde ryddet sammen.Nå skal den grønne kommoden flyttes tilbake til gutten som nå er blitt både mann, ektemann og pappa.
9 kommentarer:
Artig! Og for et herlig bilde!!! Hadde det vært en av mine unger, hadde det også havnet i bloggen.
Forresten, nystrøkne babyskjorter, sa du? Jeg er imponert!
Nystrøkne babyskjorter skulle det være. Særlig viktig var det at blondekanten ble slett....tror jeg :-)
Jeg likte ikke skjorter med blondekant, men vi hadde noen vi hadde arvet ...
Legg merke til den hekla løperen på en av kommodene! Samme løperen er på bildet med gutten og kommoden! Det er hans mormor som har hekla den.
Roger - var det du som strøk de? Ja, det ville ikke overraske meg, altså!
Ja jeg husker godt at jeg måtte rydde plass i kommoden om kvelden før dere la meg i den nederste skuffa. Det var jo veldig trangt på hybelen hos ho Gina.
Fantomet, så godt du husker fra dine første seks uker! Soverommet var trangt, ja. Tredve centimeter passasje på ene sida av dobbeltsenga. Døra måtte vi ta bort, og henge opp et forheng i stedet. (Det forhenget har vi forresten ennå; nå brukes det som duk.)
Å stryke babyskjorter kunne nok være min jobb, ja. Arbeidsfordeling! Moren ammet...
Takk, min kjære! Du er lojal som alltid!
Legg inn en kommentar