Jeg kjente ei dame som var veldig glad i blomster. Hun hadde såkalte "grønne fingre". Rosentre var en av hennes spesialiteter. Sjøl om hun hadde huset fullt av planter, pleide hun å si 'gi meg en blomst mens jeg lever'. Nå når det er for seint, har jeg virkelig skjønt hva hun mente.
1 kommentar:
Tror jeg også kjente den dama. Hadde man et håpløst prosjekt på blomsterfronten, var det bare å ta det med til henne. Hun ble alltid veldig glad når hun fikk en bukett.Klem fra E.
Legg inn en kommentar